Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første skjebnesvangre tomaten som startet La Tomatina-revolusjonen? Faktum er at ingen vet. Kanskje det var et anti-Franco opprør, eller en festival som ble litt for festlig. Ifølge den mest populære versjonen av historien, var det under 1945-fiestaen Los Gigantes (en parade med enorme papir mache figurer) at noen lokale mennesker prøvde å skape litt oppstyr for å tiltrekke seg oppmerksomhet. De kom over en grønnsaksvogn i nærheten av paraden og begynte å slenge modne tomater. Uskyldige tilskuere ble dratt med og hele opptrinnet eskalerte til en veritabel kastekrig. De som startet bruduljene måtte betale erstatning til tomatselgeren, men det hindret ikke at det oppstod flere tomatkriger - og en ny tradisjon var født. Myndighetene var redd for en eskalering av urolighetene, og de innførte, opphevet og gjeninnførte en rekke forbud på 1950-tallet. I 1951 ble de innfødte som ga blaffen i regelverket fengslet, til en rasende folkeopinion førte til at de ble satt fri. Den mest berømte protesten mot tomatkastingsforbudet skjedde i 1957 når forkjempere satte i scene en juksebegravelse med kiste og begravelsesfølge. Etter 1957 besluttet myndighetene å gjøre gode miner til slett spill. De innførte noen enkle regler og begynte å slutte opp om den noe merkelige, men populære tradisjonen. Selv om tomatene er hovedattraksjonen, er det nå en hel uke med festligheter som leder fram mot det endelige torgslaget. Gjennom uken feires Buñols skytsengel, Jomfru Maria og St. Louis Bertrand med parader, musikk og fyrverkeri på typisk spansk vis. For å sikre at deltakerne har krefter til de forestående bruduljene, blir en enorm valensiansk paella bestående av ris, skalldyr, safran og olivenolje, servert kvelden før slaget. I våre dag har denne tøylesløse fiestaen blitt ledet inn i noenlunde ordnede baner. Arrangørene har til og med fått dyrket fram en spesiell variant av ikke spiselige tomater for den årlige tilstelning. Festlighetene starter rundt kl. 10 på formiddagen når deltakerne sloss om å få tak i en skinke som er festet til toppen av en stolpe som er satt inn med fett. Tilskuerne spyler klatrerne med vann mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokkene slår 12, ruller lastebiler fullastet med tomater inn i byen, og ropene "To-ma-te, to-ma-te!" gjaller mellom husene. Endelig, med skyting fra en vannkanon, starter hovedattraksjonen! Det er startskuddet for krøsting og kasting av tomater i regelrette angrep på de andre deltakerne. Lange tomatskudd, direktetreff og skruballer, uansett teknikk, når det hele er over, vil du se ut (og føle deg) som noe tatt ut av en annen verden. Nesten en time senere, vil tomatbombekasterne være henvist til å leke seg i et hav av saftig gatesalsa, hvor ingenting som ligner en tomat lenger kan oppspores. Kanonskudd nummer to signaliserer slutten på krigshandlingene. |