Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første, skjebnefulle tomaten som startet La Tomatina-revolusjonen? Sannheten er at ingen vet. Kanskje var det et anti-Franco-opprør, eller en festival som kom ut av kontroll. Ifølge den mest populære versjonen av historien var lokalbefolkningen, i løpet av 1945-festivalen i Los Gigantes (en stor parade med pappmasjé-figurer), ute for å iscenesette et slagsmål for å få litt oppmerksomhet. De kom over en grønnsaksvogn i nærheten og begynte å kaste modne tomater. Uskyldige tilskuere ble involvert helt til situasjonen eskalerte til en voldsom kamp av flygende frukt. Spilloppmakerne måtte tilbakebetale tomatselgerne, men det stoppet ikke gjentakelsen av flere tomatkamper – og fødselen av en ny tradisjon. Autoritetene vedtok, slakket, og deretter gjeninsatte en rekke forbud på 1950-tallet, engstelige for en ustyrlig eskalasjon. I 1951 ble lokalbefolkningen som trosset loven, fengslet helt til offentlig ramaskrik ba om deres løslatelse. Det mest berømte frekke forsøket mot tomatforbudene fant sted i 1957, da noen bøller holdt en komplett tulle-tomatbegravelse med kiste og prosesjon. Etter 1957 bestemte de lokale myndighetene seg for å tilpasse seg slagene, satt noen få regler på plass, og omfavnet den sprø tradisjonen. Selv om tomatene står i sentrum, er det en uke med festligheter som fører til det endelige oppgjøret. Det er en feiring av Buñols skytshelgener, Jomfru Maria og St. Louis Bertrand, med gateparader, musikk og fyrverkeri på frydefull spansk måte. For å bygge opp din styrke til det forestående slagsmålet, blir en episk paella servert like før kampen, som viser en ikonisk valensiansk rett med ris, sjømat, safran og olivenolje. I dag har denne uhemmede festivalen en viss rekkefølge. Arrangørene har gått så langt som å dyrke en spesiell rekke usmakelige tomater kun for denne årlige begivenheten. Festlighetene begynner rundt klokken 10 på formiddagen ved at deltakere løper om kapp for å få tak i en skinke satt på toppen av en fettete stokk. Tilskuere spyler deltakerne med vann mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokkene slår ved middag, ruller lastebiler fullpakket med tomater inn i byen, mens syngingen av "To-ma-te, to-ma-te!" når en klimaks. Hovedeventet begynner deretter med avfyringen av en vannkanon. Det er grønt lys for knusing og kasting av tomater i et gi-alt-angrep mot felles deltakere. Langdistanse-tomatkastere, nærangripere og middelsdistanse-skudd med skru. Uansett din teknikk, vil du se (og føle) deg ganske annerledes når det hele er over. Nesten en time senere står tomatsaft-gjennomvåte bombere igjen i en sjø av bløt gate-salsa med lite igjen som minner om en tomat. Et annet kanonskudd markerer slutten på kampen. |