Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første skjebnesvangre tomaten som startet La Tomatina-revolusjonen? Faktum er at ingen vet. Kanskje var det et anti-Franco-opprør, eller et karneval som gikk over styr. I følge den mest populære versjonen av historien var det lokale innbyggere som prøvde å lage bråk for å få oppmerksomhet under Los Gigantes-festivalen (en parade med gigantiske pappmasjédukker) i 1945. De fant en vogn med grønnsaker i nærheten og begynte å kaste modne tomater. Uskyldige tilskuere ble involvert og det hele eskalerte til et enormt virvar av flyvende flukt. Oppviglerne måtte betale tomatselgerne for tomatene, men det stoppet ikke flere tomatkriger fra å skje igjen – og det stoppet heller ikke starten på en ny tradisjon. Myndighetene fryktet en uregjerlig eskalering og vedtok, slakket og gjeninnsatte en rekke forbud på 1950-tallet. I 1951 ble lokalbefolkningen som brøt loven fengslet frem til offentlig oppstandelse krevde at de ble løslatt. Den frekkeste hendelsen som ble utført mot tomatforbudet skjedde i 1957, da noen talsmenn avholdt en parodisk tomatbegravelse med kiste, følge og det hele. Etter 1957 besluttet regjeringen å la det skure, satte opp et par regler og tok imot den rare tradisjonen med åpne armer. Selv om det er tomaten som står i søkelyset, leder en hel uke med festiviteter opp til den store finalen. Det avholdes en feiring av skytshelgenene til Buñol, Jomfu Maria og Sankt Louis Bertrand, med gateparader, musikk og fyrverkeri i ekte, gledelig spansk stil. For å bygge opp styrken før bråket som venter, får man servert en storslagen paella samme kveld som slaget avholdes, med en ikonisk rett fra Valencia, med ris, sjømat, safran og olivenolje. I dag følger denne løsslupne festivalen et par retningslinjer. Arrangørene har gått så langt at de har dyrket en spesiell variant av uappetittlige tomater kun for denne årlige hendelsen. Festlighetene setter i gang rundt klokken ti om morgenen, og deltakerne konkurrerer mot hverandre for å ta en skinke som har blitt plassert på toppen av en glatt påle. Tilskuerne spyler vann på de klatrende mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokken slår tolv, kjører lastebiler fulle av tomater inn i byen, mens folkemengden roper "To-ma-te, to-ma-te!" til et rungende crescendo. Hovedarrangementet settes i gang med avfyringen av en vannkanon. Dette er klarsignalet for å mose og kaste tomater i uhindrede angrep mellom deltakerne. Her får du se deltakere lobbe tomater fra langdistanse, snikangrep på kloss hold og mellomdistansehookskudd. Uansett teknikk, kommer du til å se (og føle deg) svært annerledes når alt er over. Nesten en time senere ligger de tomatbløte bombekasterne igjen i et hav av slapsete gatesalsa, hvor du knapt kan se noe som ligner en tomat. Avfyringen av kanon nummer to setter punktum for slaget. |